Innlegg MED bilder, hurra!

For de som la merke til en liten detalj ved forrige innlegg: det var ikke punktum etter siste setning. Dette var ikke en feil, det var fordi jeg fortsatte og skrev et langt detaljert innlegg, som ble drept av daarlig internettkobling. Saa grunnen for at jeg ikke har blogget i det siste, er fordu det er saa lite motiverende aa skrive, naar halve innlegget doer. Jeg skal paa nytt fylle meg med energi for aa gi en liten oppdatering.

Foerst det jeg skulle skrive om forrige gang (dedikert til min kjaere Rikke som saa interessert la igjen en kommentar med spoersmaal om dyrene her.) Svaret er JA, jeg har ridd, to ganger faktisk. Jeg har enda ikke begynt aa gallopere, men det kommer. Jeg kan innroemme at mitt ikke saa altfor gode forholdt til hester ikke er saerlig forandret (beklager til dere som trodde jeg ville bli heste-frelst), men jeg synes likevel det er morosamt aa ri, for det er en utfordring.


Her har vi meg paa hesten Gunsmoke eller "Gunny" om du fortreker det. Den er stoerre enn den ser ut!

Ellers bor jeg jo langt langt langt ute paa landet hvor luften er friskest, det er veldig vakkert her ute. Bladene paa traerne starter "to turn".
Dette er et bilde jeg tok for en uke siden da jeg satt paa the porch i 28 varmegrader og myggstikk paa hele kroppen. Legg merke til flagget som trofast henger paa flagstangen dag etter dag.



Skolen blir bare bedre og bedre. Har faatt mange venner, internationale og amerikanske, det er bare supergoey. Trives utrolig godt. Naa dropper jeg matte for de som har hoert mine klagerop om sykt vanskelig matte. Tar matte som privatist naar jeg kommer hjem, jobber med den norske matten gjennom aaret. Blir veldig glad hvis noen av mine smarte venner hjemme i Norge vil frivillig hjelpe meg litt i sommer! Ellers har jeg vel nevnt for noen, men veldig faa at jeg har faatt dramafag her. Tror faktisk det vil vaere nok til aa fortsette paa Nissen. Har sendt litt mail med Tord (raadgiver ved Nissen) saa haaper det ordner seg. Sykt rart aa si fornavnet til en som jobber paa skolen naa, liksom saa lite respektfult. Ellers kan jeg nevne at jeg fikk min foerste grade i dag straight A+, maa skryte litt i og med at jeg akkurat fortalte at jeg dropper matte. Saa altsaa fikk best i klassen paa engelsk vocabtest (med ord som: arrogate, acquisitive, conqeal, taciturn, reconnaissanse og noen fine ord i den duren som jeg aldri i mitt liv foer har hoert.) Fikk alt riktig paa proeven, som (maa nevnes) var en multiplechoice proeve, saa de andre i klassen burde klare aa score hoeyere. Digger m.choice.

Tenkte jeg skulle legge ved et bilde av the hall paa skolen (uten mennesker vel og merke, for har ikke tatt med kamera paa skolen enda, men det kommer.)

Vet ikke om dere ser bildene ganske blurry som meg (tror det er noe med skjermen), men uansett, det er et kors i enden av hallen. For her er det kors hvor hen du gaar paa skolen.

Dette er et bilde av meg og vertsbror med skoleuniformen. Dette er et lite detaljert bilde av min uniform, skal legge ved et bedre i et fremtidig innlegg.


Ellers vet de fleste av dere at det er homecoming game i morgen (det vil si amerikansk fotball kamp, stor greie), og homecoming dance paa loerdag. Skal proeve aa faa skrevet et innlegg naar helgen er omme om homecoming og alt det herlige jeg gleder meg veldig til naa. Kan legge ut bilder av kjoler og alt da ogsaa!

Take care,
Maren.

Beklager ya'll

Jeg er fullt klar over at det har gaatt en god stund siden forrige innlegg. Dere er sikkert spente paa alltid, men det er bare saa mye paa en gang. Noen studer har bare vaert overveldende; skolen. Det er mye hele tiden. Alle fag er vansekelig (matteboken er 1097 sider, kjempe allright da!), mange folk som kjenner hverandre og et EKSTREMT strengt system. I dag ble jeg kalt til the main office fordi det var mye misforstaalser mellom mange parter. Jeg hadde forandret timeplanen min, og ikke faatt min nye timeplan, men det var tydeligvis forandret i systemet. Da ble jeg ropt opp paa the speaker (alle kan hoere det over skolen.) Jeg fulgte min gamle timeplan, som fortalte meg at jeg hadde fritime, men Sister Cecilia (Nonner, katolsk skole!) mente jeg skulle vaere i studyhall. Det var var naere paa at jeg fikk detention, men heldigvis ordnet det. Om du kommer 2 sekunder for sent til timen faar du detention. Strengt. Det er 45 min timer og TRE minutter i mellom hver time, ikke mye tid nei! Ikke alltid jeg faar tid til aa gaa innom my locker (som jeg faktisk har laert hvordan man aapner, det er et merkelig system.)

Jeg vil ikke paastaa at jeg har faatt venner-venner, men mange er soete mot meg. Spesielt en, Brittany (typiske den dumme jenta i vennegjengen, men HERLIG jente.) det foerste hun sa til meg var "Oh, Maren, we have to make a little groupe and we could go to the mall shopping for a homecoming dress! That would be soooo much fun!!" Og med det soeteste smilet som hun baerer hele tiden. Bare maaten hun sa det faar meg til aa le, for hun er saa skjoenn. Saa denne weekend skal jeg det. Det blir koselig. Hun snakket til vertsmoren min i dag om nummeret mitt. I the hall spurte en annen om nummret mitt pga shoppingen, da saa hun bare "I've got it! We are one step closer. It will be sooo much fuuuuun." Klarer ikke forklare hvordan hun sa det, men veldig blodie-way veldig stolt av at hun har fikset det, utrolig soett. Ellers er det en annen i Homeroomet mitt (der du er det foerste kvarteret, to pledge the alliances to the flag og boenn.) som ser ganske meangirls-looking ut. Typisk den jenta som enten er din beste venn eller din verste fiende. Guttene er hyggelige, noen ser utrolig gamle ut.

Familien maa jeg si at er helt fantastisk. Jeg og vertsmor klikker skikkelig. Hun er utrolig kul og vi har latterkrampe mye av tiden. Digger det. Har selvfoelgelig litt hjemlengsel, men foeler meg saa hjemme og godt tatt vare paa her at jeg depper litt, saa er det over. Tenker mye paa alle der hjemme

The US

Da er jeg i USA, i huset til vertsfolkene mine. Foerst maa jeg bare si at vertsfamilien min er utrolig hyggelig, det gjoer alt de kan for aa faa meg til aa foele meg hjemme! :) Det er et utrolig soett hus jeg bor i og rommet mitt er stort og deilig. Morsomt med saanne vinduet som man drar opp (typsisk amerikanske filmer naar ungdommen i huset sniker seg ut paa kvelden), vet ikke om det er vanlig i Norge, men jeg har ikke sett saann foer. Familien har en utrolig soet hund som heter Sasha, hun ligger aa sover paa fanget mitt naa, tror hun sover. I kveld skal jeg i en bursdag til en gutt paa min alder, det er visstnok en jente som er 16 der ogsaa. Gleder meg litt til det. de gaar paa publicskolen i Watertown, ikke den private som jeg skal gaa da men. De er uansett naboer (vel, det vil si at de bor et godt stykke bortover fieldsene her.)

Tror de har modem internett her, for telefonen slutter aa virke naar internett er paa, saa kan ikke faa det inn paa min laptop. Jeg synes det er utrolig trist, for paa den har jeg webcam og kunne snakket paa skype med folk hjemme. Haaper det ordner seg. Mobildekningen er heller ikke noe aa skryte av, halve huset har ikke dekning:P

Slutter opp innlegget her, saa faar jeg se naar jeg faar tid til aa skrive et nytt. Foeler at jeg ikke burde legge inn bildene mine paa denne dataen, bare for aa legge de inn her, saa jeg gjoer det kanskje paa min egen laptop paa skolen naar den tid kommer.

Take care,
USAMaren :P

Klar til å begi meg ut i verda

Kofferten og baggen er pakket og klare. Som min søte Henriette skildret så fint i et av sine innlegg før hun reiste til Amerika "tenk at nå er det en natt som skiller meg fra mitt utvekslingsår." eller noe i den duren. Én natt. Om ikke lenge sitter jeg på flyet, hører den sterke motoren starter og flyet er klar til take-off. Én natt. Ikke meningen å bli så utrolig poetisk og klissete, men det er faktisk ganske rart å tenke på. Nå sitter jeg på mitt rene rom, som jeg nettopp støvsuget, vasket og ryddet, og ser rundt meg et sted som betyr mye for meg, som blir borte for meg et år. Det er jo bare et rom, men akkurat nå tenker jeg på rommet mitt med alt som fyller det for meg, vennene mine og familien min. Jeg har valgt dette helt selv og jeg er virkelig glad for at jeg gjorde det, men det blir nok tøft til tider.

I går snakket jeg med min hostmom igjen, denne gangen over telefon. Jeg vet jeg ikke er dårlig i engelsk, men for en samtale da, jeg tror jeg aldri har slitt sånn med engelsken i hele mitt liv. Jeg snublet i annenhvert ord, glemte et og annet om gramatikk og prøvde å slå ann noen av mine mindre morsomme spøker. Hun lo heldigvis med, så da jeg la på røret, skalv jeg ikke lenger. Håper det ikke var så ille som jeg husker, det kunne vel gått dårligere. Dessuten har jeg et år på å vise dem at jeg faktisk kan snakke engelsk. DETTE BLIR GØY!

Da gjenstår det vel bare å si på gjensyn!

Maren.

Reisen er bestilt

Nå skal jeg faktisk dra, helt på ordentlig. Har ikke akkurat reisefeber, men jeg er fylt av en blanding av følelser, å være spent og ville gråte. I morgen kommer nok reisefeberen tror jeg, for på fredag kl. 07.40 sitter jeg på et fly til som først tar meg med til München, og deretter skal jeg fly over atlanteren. Et helt nytt sted, et veldig spennende og stort sted. Som vennene mine skrev i en minnebok til meg "landet er svært hatet, men også elsket av mange individer, nemlig USA" Amen. Jeg har belaget meg på at jeg må reise alene, men vet ikke riktig om jeg må det enda. Håper ikke det, for det er en smålang tur.

Nå har jeg snakket en del med min hostmadre i USA, hun virker supersnill. "Please let your family know you are in good hands.... we are a loving family and we will do everything in our power to keep you happy and safe, we will treat you as our own daughter." Jeg skal prøve å fatte mot i kveld å ringe dem, for å bekrefte min arrival osv. G-ruer meg... for å si det sånn.
Skal prøve å skrive et kort innlegg før jeg legger meg i morgen også, da kan jeg fortelle hvordan samtalen utartet seg. Nå er det ikke lenge igjen i Norge, det er bare rart.

Til alle vennene mine: få dere skype!

Maren

New York

Joda, så kom den dagen jeg har ventet på så alfor lenge. Jeg har fått vertsfamilie. Jeg er ikke spesielt glad egentlig, men det er vel fremdeles et sjokk for meg. Som dere kanskje legger merke til er datoen i dag 8. september 2008. Ja, det er veldig sent å få familie. Over og over igjen forteller jeg meg selv at "det er bedre sent enn aldri." Om det er noen som leser dette blogg innlegget, som skal reise på utveksling neste år, ønsker jeg at dere skal tenke nøye igjennom hvilke organisasjon dere skal reise med til USA. Jeg har stolt blindt på at Speak skulle fikse et helt supert år til meg og holde det de lover, men de klarte ikke å holde et eneste av løftene sine. Jeg skulle være med på et public high school opplegg, noe jeg så veldig frem til, men som nå blir det private high school år. Dessuten har de brutt alle tidsrammer de selv satte. Dette er bare for dårlig.

Nok om Speaks talentløshet, for Speak har faktisk enda ikke klart å plassere meg. For jeg har fått vite alt jeg vet igjennom host mom, som sendte meg en mail tidligere i dag. Hun virker veldig søt. Familien min består av Tonya (vertsmor), Mike (vertsfar) og Lance (vertslillebror på 9år.) De bor i Watertown, New York. Familien i seg selv virker veldig bra, men en av deres interesser er riding. Hester er min store frykt, så dette blir et veldig spesielt år jeg har i vente. Ellers har som om skolen jeg skal gå på ikke drama, derfor vil jeg prøve å komme inn på Elvebakken 3 året. Ganske trist, men får gjøre det beste ut av det.

Ellers vet vet jeg kanskje lite enda, men håper Speak gir meg informasjon i morgen, og en flybillett, så kan jeg endelig få startet utvekslingsåret jeg har drømt om så lenge. Speak skal ikke få ødelegge det! :)

Her er noen bilder av huset og familien (og hesten deres! Og en hund.)







Maren

I Noreg

Som jeg fortalte i forrige innlegg skulle jeg poste et nytt så snart jeg har fått vertsfamilie i USA. Her kommer et innlegg, SELV OM jeg har ikke fått noe familie enda. Jeg har ønsket å holde meg tyst ganske lenge, av den grunn at jeg ikke ønsket å stå igjen med en "emo"-blogg, for det er ikke alltid like lett å ikke ane hvor man skal bo i 10 måneder. Som sikkert mange vet, er det snart tid for å dra i fra nydelige Noreg. Avreisedato har jeg enda ikke fått beskjed om, men jeg det blir mest sannsynlig i august en gang. Uansett, visumet ligger fint plassert i passet, så jeg reiser i alle fall lovlig til statene! Det er jo en sår trøst oppi alt dette her.

I går fikk jeg en utrolig stor overraskelse, vennene mine hadde satt i stand et suprise-party for meg. OM jeg ble overrasket! Det var utrolig hyggelig å se så mange nydelige mennesker på et og samme sted, så jeg takker utrolig mye til mine helt fantastiske venner. Jeg kommer til å savne dere! Etter i går føler jeg meg enda mer forbredt på å reise, for dette skjer virkelig. Nå håper jeg at USSE (organisasjonen som jobber med å finne familier i USA) setter himmel og jord i bevegelse for å plassere de gjenværende.

Det er så mye jeg kunne skrevet, men jeg ville skrive et rent informativt innlegg, slik at alle vet hvordan ting ligger ann, for jeg faktisk ikke har gitt opp denne bloggen... enda.
Tusen takk til alle som jevnlig er innom bloggen min, jeg skal prøve skrive en del i USA. Jeg blir hjertelig glad for kommentarer! :)

Maren