HT!

HT - circa de beste menneskene i verden.

Takk for pakke i posten fra Andrea, Hanna, Rikke, Ane og Dina. Mariah kom ned på rommet mitt, for jeg har ligget med feber i hele dag, og gav meg pakke fra NOREG. Jeg bare "what lizzm?" og åpnet det. Da begynte tårer å trille nedover kinnene mine, for der lå et stort bilde av Ane som smilte ut i luften. Åsså sjokolader og etc. :) OG masse brev brev brev. Jeg har smilt helt siden jeg åpnet pakken for to timer siden. For det var så mange varmende ord skrevet ned på papir. Jeg ligger fremdeles i sengen, for nå begynner febern å stige litt igjen. Ved føttene mine ligger brev, bilder, sjokis og alt og smiler til meg.

Har vært litt trist noen dager, for jeg har vært redd ting skal forandre seg hjemme mens jeg er her, og når jeg kommer hjem, så vil jeg ikke passer inn noen steder. Men nå føler jeg meg super (hvis vi ser bort i fra febern.) Kan ikke værra redd for hva som skal skje, heller ikke gå rundt å glede meg hele tiden til å dra hjem. Har det jo bra her, samtidig vet jeg at jeg har mennesker jeg ikke har tenkt til å miste der hjemme. Men for øyeblikket er Watertown, New York mitt hjem, og det er jeg glad for. Selv om det til tider er tungt å være borte fra alle.

Savner alle dere der hjemme mer enn masse. Har jo fått mange pakker, og har blitt like glad for hver eneste en, og hvert eneste lille brev. Jeg må være den heldigste jenta i verden, som har så mange bra mennesker i livet mitt.

Danke saa mye,
Maren :)