Svar fra Mar1 8)

Skal prøve å svare på noen spørsmål fra folk, gi meg gjerne flere spørsmål, så legger jeg de inn her også. La nettopp inn nye spørsmål&svar, jej!

1. Hadde du statsvalg hos Speak? Hvor ville du valgt om du kunne ha valgt igjen?
2. Er amerikanerne hyggelige og åpne?
3. Synnes de du er "rar"?
4. Er det lett å få venner?
5. Hvilke "pinlige" situasjoner har du kommet opp i med vertsfamilien?
6. Kan du ta lappen her borte, og kjøre?
7. Får du pc på skolen?
8. Hvordan får amerikanerne ball til å bli så populært?
9. a) Hvordan er skolene i forhold til hjemme? b) Er det lettere å få gode karakterer?
10. Tror du det er bedre å finne sin egen familie gjennom folk man kjenner, som man kan bo hos i steden for igjennom en organisasjon?
11. Hvordan er mobilbruken i USA?
12. Hvordan gikk flyreisen til USA? Hentet vertsfamilien deg?
13. Hva er dine beste tips for å ha et best mulig utvekslingsår neste år?
14. Hvordan ser huset ditt ut?

Svar
1.Jeg valgte syv stater, egentlig ønsket jeg å velge en stat, men meldte meg på litt for sent. Statene jeg valgte var California, Arizona, Washington, Connecticut, Massachusetts, New York og Georgia. Jeg hadde veldig lyst til å komme på vest-kysten da jeg valgte disse startene, men endte jo da opp på andre siden av landet som du ser. Jeg tror om jeg skulle valgt igjen ville valgene vært veldig like, med unntak av Georgia, som jeg ikke har peiling på hvorfor jeg valgte siden det er en sør-stat. Når jeg tenker på det nå ville jeg nok ikke ønsket å være et annet sted, for folkene her er nydelige. "Det er folkene du møter som er av betydning, ikke stedet du møter dem", sa folk alltid før jeg reiste, men selv var jeg veldig fokusert på stedet. Det er veldig sant at folkene har mye å si, stedet betyr ikke så mye. Må jo innrømme at når kulda setter inn, drømmer jeg om å være i Arizona å steke. Jeg skal jo en tur til Hawaii, så får jo litt varme der. Det jeg liker veldig godt med å være i New York state er at utdanningen er veldig bra, og klimaet og kulturen er mer lik Norge. Har ikke fått noe ille kultursjokk her oppe i de nordligere strøk, men det er likevel ikke som hjemme. OG jeg digger at jeg bor nærme Canada hvor jeg snart skal på shopping. Ellers kommer jeg kanskje til å studere på vest-kysten senere i mitt liv, så jeg er glad jeg endte opp i Watertown, NY.
I <3 NY

2. Ja, amerikanere er mye mer åpne enn nordmenn flest. Om jeg smiler til noen på åpnen gate i Oslo, føler jeg noen ganger at folk tror jeg er en psykopat, men her smiler de tilbake og sier hei. Elsker menneskene her. :)

3. Om de synes jeg er rar? Hmm... De er vanskelig å svare på du. Jeg har jo fått mange venner, om de synes jeg er rar. Spurte vertsøsteren min Mariah nå, hun responderte "umm... NO? Why?" Så sa hun at det heller var de som var rare. Jeg digger rare mennesker, så om jeg er litt rar er ikke det verdensundergang.

4. For meg var det ikke veldig vanskelig, for jeg er sosial og liker å snakke med folk. På skolen min er det veldig mange utvekslingsstudenter, og de har lite venner blant de amerikanske. Nå er det mange asiatiske studenter der så alle vennenen mine sa i begynnelsen "It's so weird that you are so like... normal. You are just like an American unlike the other forreign kids." Tror det er lettere på en offentlig skole med færre utvekslingsstudenter, enn en private skole med mange (selv om utdanningen er bedre.)

5. Pinlige? Vel nå var jeg jo ikke akkurat så heldig med min første vertsfamilie... Jeg vet ikke helt hvilke pinlige situasjoner jeg kom opp i, uten om at hun skjelte meg ut, men det var mer skummet og trist, enn pinlig. Jeg husker en gang da jeg ikke fikk sove på natten dagen før, så jeg sov til klokken 12 morgenen etter. Klokken 1 dro vi i bursdag til nabogutten (som er like gammel som meg og søt.) Så begynner vertsmor å fortelle alle om at jeg sov så lenge, og at hun hadde skulle akkurat til å løpe opp å sjekke pulsen min for hun trodde jeg var død. Overdrivelse eller hva? Nesten alle vennene mine her sover til 12. Ellers synes det var en pinlig da jeg hadde sagt at jeg skulle bytte vertsfamilie, men skulle bo der en uke til, mens hele familien viste at jeg skulle flytte. Var det godt nok svar?

6. Jeg kan ta lappen, og vurderer å gjøre det. Det blir mye billigere. Forsikringen dekker bare en ulykke om jeg kjører med en kjørelærer, det er det eneste problemet. Og etter jeg har fått my license, kan jeg ikke kjøre, det står i Speak kontrakten.

7. Nope, men de har datarom. På skolen er hotmail, facebook, msn og nesten alle sider stengt da (blogspot er utrolig nok ikke stengt, ENDA.)

8. Ikke alle amerikanerne elsker ball like mye. Men alle liker festene som alltid følger opp etter et ball. Og veldig mange liker å danse, eller skal vi si grinde. Nonnene er ikke begeistret for det, de truet med å ta fra oss selveste prom, men tror ikke de kommer til det. Folk flest har lyst til å ha privat prom i steden, for man føler seg watched av lærerene når man har danser på skolen min. Er det ikke kulere å ha et fett lokale i steden for en stinkende gymsal? Tror mange liker ballene her siden det er en tradisjon, et party (de har ikke så mye fester her som hjemme) og siden man kan dress-up (som de ikke gjør så ofte.)

9. a) Min skole er mye strengere, siden det er en katolsk privat skole. Watertown public school er ikke i nærheten så streng som min (verssøsteren min går der.)
b) Jeg tror det varierer veldig fra skole til skole; stat til stat. Min skole har høye krav, men om du er en god student i Norge burde du ikke ha noe problem i USA nei. Om du sliter i matte der i mot, kommer du til å slite 100 ganger mer her. Trust me... Matten er mye, mye verre enn i Norge. Man stryker mye lettere her enn det man gjør i Norge, du må ha over 65% riktig på en prøve for å stå. Mange amerikanere stryker.

10. Sånn som jeg har forstått det MÅ du gå igjennom en organisasjon for å få stipend, vet ikke med visum og alle de greiene. Jeg ville sjekket det ut. Gjennom Speak kan man finne egen familie, men ærlig talt vil jeg ikke anbefale Speak som en organisasjon. Jeg har gjennomgått mye som jeg gjerne ville vært foruten. JA, jeg vil absolutt anbefale å finne deg en egen familie om du har mulighet! Der etter kan du snakke med organisasjonene om du kan reise med dem, til familien du har funnet. Ikke for å skremme noen, men har veldig mange venner som har kommet til dårlige familier, og en som til og med måtte reise hjem pga en mongofamilie. Speak klarte jo i siste (og da mener jeg SISTE!) liten å finne familier til de gjennværende som reiste med dem i år. Alt som skjedde på starten har virkelig påvirket hvordan jeg ser på utveksling. Ja, det er en fantastisk mulighet, men det er ikke bare fryd og gammen! Om jeg skulle sagt en organisasjon man burde fra med vil jeg vel si Aspect, for har hørt mye bra om den! Jeg er i Aspect Kaplan, siden det er privatskole programmet deres.

11. Amerikanske ungdom bruker mobilen MYE - alfor mye. De tekster hele tiden, for det er gratis å ringe og tekste til alle med Verizon. Jeg har en amerikansk Verizon phone, mange utrolig random meldinger popper inn. Har min norske mobil også, så jeg får meldinger på den også uten at det koster meg noe. Svarer som regel fra BIIP til Nordmenn, for da er det gratis. Når jeg drar hjem strenger jeg den amerikanske mobilen min.

12.Jeg reiste alene, og flyreisen gikk veldig fint. Jeg mellomlandet i Frankfurt og Washington DC. Det var mye sikkerthet, spesielt før jeg skulle inn i USA. Så lenge du har alt papirarbeide i orden og ikke noen cancellations, skal det ikke være noe problem. Jeg hadde en delay i Washington DC og Speak ga meg feil nummer til vertsfamilien min. Det gjorde ikke noe, kom frem to timer etter tiden, og vertsfamilien min satt og ventet.

13. Jeg vil vel egentlig si i første omgang finn en god organisasjon som du stoler på. Ikke bry deg for mye om hvor du vil ende opp, for menneskene du møter er de som gjør utvekslingsåret verdt å oppleve. Når sommeren kommer, ikke sitt og bare tenk på det hele tiden, kos deg masse med vennene dine. Jeg brukte mye energi på å være stresse over å ikke ha fått vertsfamilie. Utover det, når du kommer til USA, prøv å vær så positiv som mulig. Ikke snakk med foreldrene dine masse på starten, spesielt ikke om du har hjemlengsel. Første tiden på skole: SMIL. Det hjelper utrolig mye. Ikke vær redd for å snakke med folk, folk flest er veldig interessert i å høre hva du har å si så lenge du ser vennlig ut. Jeg ble spurt med på shopping en av de første dagene, for all del si ja til sosiale tilbud. Sport er en veldig stor ting her, du burde joine et eller annet sosialt etter skolen. Jeg triver med teater, så jeg jobber mye med det etter skolen (har audition til årets store play i morgen, ønsk meg lykke til!!) Ellers, snakk med familien din om du har spørsmål eller om det er noe. Jeg var uheldig med familien på starten, men var heldig å ha gode venner som ble mine krykker noen dager. Amerikanere er veldig åpne og gode mennesker, så det er lett å få venner. Resten av året: smil, ha det gøy, kanskje dra på en trip (jeg reiser til Hawaii!), gjør sosiale ting, le, snakk på engelsk og kos deg.

14. Jeg bor i dette nydelige huset:


Tidenes lengste innlegg.
-Maren